Frysekirurgisk operasjon (Cryobehandling)

Frysekirurgisk operasjon (cryobehandling) går ut på at man fryser behandlingsområdet med flytende nitrogen.

Av Dr. Helge Bengtsson

Frysekirurgisk (cryokirurgisk) behandling kom til Skandinavia i slutten av 1970-årene.

Ved behandling av hudkreft, f.eks. basaliom, tas først et lite vevsstykke fra huden under lokalbedøvelse. Dette kalles biopsi. Biopsistykket sendes til laboratorieundersøkelse.

Etter biopsitagningen gjøres frysebehandling med flytende nitrogen, som påføres i sprayform.

Flytende nitrogen holder 195,6 minusgrader. Hudcellene dør ved minus 30 grader Celsius.

Etter behandlingen vil det dannes en hudblemme som inneholder væske og døde celler. De første dagene kan det renne væske fra såret. Vask såret forsiktig med såpe og vann. Dekk med kompress eller plaster. Det vil i utgangspunktet ikke finnes bakterier, selv om de døde cellene gir væsken et pusslignende utseende. Mange pasienter tror dette er en infeksjon. Det vil bli rødme og hevelse i omkringliggende vev. Skjer behandlingen i ansiktet vil nærmeste øye ofte bli lukket pga. hevelse. Etter hvert vil det utvikle seg sår, som regel etter 2-3 dager. Dette leges som et vanlig sår. Ved tilheling vil større blodkar og nerver beholde sin opprinnelige struktur, og arrdannelsen vil som regel bli minimal.

Cryobehandling brukes på Hudlegekontoret ved hudkreft som basaliom, spinaliom, bowens sykdom med flere. Samme behandling brukes til vorter, seborroiske nævi, knuter på ytre øre, liktorn, kjønnsvorter, solare keratoser og xanthelasmata.

my box