Utdannelse og læring på vår arbeidsplass

Denne artikkelen er basert på et innlegg av Dr. Helge Bengtsson på intern utdannelsesdag, 6. november 1990.

Utdannelse - den ytre dannelse
Utdannelse i medisinsk arbeide kan man si er å lære seg å hjelpe andre innen helsesystemets rammer.

Utdannelse - tenk på ordene å danne og forme - er vår tilegnelse av kunnskaper på en strukturert måte.
Kunnskapene er kollektive og avspeiler den viten som generasjoner før oss har formulert.
Vi "dannes" på en måte i samfunnets viten og holdninger.

I den medisinske kultur og tradisjon finnes mye god viten og mange holdninger som vi opplever som verdifulle.

På medisinske skoler, kurs og konferanser lærer vi oss teknisk medisinsk viten av stor betydning i vårt arbeide - vi lærer også daglig på våre arbeidsplasser i helsevesenet.
Vi lærer oss også holdninger både på kurs og hjemme - men denne utdannelse står ikke alltid på kursplanen eller på dagsordenen på personalekonferanser.
Læringen av holdninger skjer ofte stille i et samspill med omgivelsene.

Vår medisinske kultur har en god tradisjon for en bevisst og grundig beskrivelse av holdninger som vi har i vårt forhold til pasienter og samfunn. Blant annet formulert i legeløftet og legeetiske regler.

Utdannelse har et stort element i seg av å lære verdifull kollektiv viten og kunnskap som kan formuleres i fakta, eller i det minste formuleres i klare språklige dogmer.

Egenutvikling - den indre utvikling
Det å fortelle andre om egenutvikling generelt er etter min mening ikke mulig.

Jeg vil derfor helt subjektivt antyde noen forhold som har hatt betydning for meg.

- Å oppleve at forandring er en kreativ prosess, ikke en intellektuell kraftanstrengelse.

- Å oppleve at utvikling ikke kun er en oppbygning, men like mye å gi opp deler av seg selv.

- Å oppleve fremgang og tilbakeslag på samme måte.

- Å se, at gleden ved kunnskap ligger nær frustrasjonen ved uvitenhet.

- Å se, at stoltheten ved utdannelse er som frykten for utvikling.

- Å se gleden over eget bærer i seg fordømmelsen av andre.

- Å se, at avgrenser man seg selv og sitt arbeide, så utelukker man verden omkring seg.

- Å se, at vellykkethet forutsetter mislykkethet, som tapere forutsetter vinnere.

- Å oppleve, at jag og stress er som stillstand.

- Å se, at kontroll fører til "lureri" på samme måte som frihetsvilje fører til kontroll.

- Å se sin egen andel i det som skjer, å se andres andel i det som skjer - i balanse.

- Å oppleve alle mennesker som likeverdige og som en del av helheten.

Den ytre handling og ytre læring (utdannelse) og våre tanker og egenutvikling som mennesker må være i harmoni.

Det oppstår skjevheter hvis vi utvikler tanker og engasjement i samfunn og pasienter, hvis den ytre organisasjon og handlingsmønstrene ikke følger opp dette.
De indre holdninger blir "smykker" som vi kan kose oss med og bruke i festtaler.

Det blir som hvis vi var intellektuelle kristne eller sosialister som talte om likhet og fellesskap og selv levde i luksus. Eller vi ville bli som fariseere opptatt av egen snillhet og godhet.

Omvendt hvis vi lærte "pasientvennlighetsteknikker", "konfliktløsningsmodeller", "informasjonsteknologier" og andre utmerkede ting på kurser. Hvis vi lærte disse ytre handlinger uten egenutvikling som mennesker ville det også bli skjevt.

Vi ville nærme oss bildet av profesjonelle mennesketeknikere som beskrevet i utopier som f.eks. "Fagre ny verden" av A. Huxley.
Vi ville også få profesjonsstridigheter og streben etter maktposisjoner.
Vi ville være som fariseerne ved bryllupsfesten - "Alle... forsøkte å få plass øverst ved bordet" (Lukas 14,7).

Ofte vil vi heldigvis se at utdannelse og egenutvikling går hånd i hånd i helsevesenet generelt og hos oss.

Jeg har i blant fundert på hva som er de beste betingelser for ytre og indre læring.
Det finnes ingen allmenn sannhet om dette, men jeg opplever det på følgende måte:

Betingelser for læring
Vi lærer det vi modne for å lære - hva er vi modne for å lære? - bare våre egne initiativer, egne beslutninger og egne handlinger åpenbarer dette for oss selv og andre.

For å lære må vi være i et miljø som aksepterer forandring som det naturlige.

Arbeidsplassen (helseinstitusjonen) beskriver vi ofte med symboler fra arkitekturen: Bygningsverker, struktur, trekanter og firkanter i diagrammer - men disse kan suppleres med symboler på forandring (f.eks. vannet), symboler på kjærlighet og varme (f.eks. solen) og enhet (f.eks. jorden).

Det er viktig å lære i det språk vi snakker og tenker, i relasjon til våre handlinger, de begivenheter vi ser slik som våre egne øyne ser dem.

Utveksling av kunnskaper må ta sitt utgangspunkt i oss selv, vår verden og våre liv.

Det å utvikle seg i arbeidet - utvikle kunnskaper på sin arbeidsplass - er i stadig høyere grad å tilegne seg kulturarven og den medisinske kunnskapsarv og å utvikle seg som menneske.

Det er å oppleve en voksende forståelse av "seg selv", av våre medmennesker og den jord vi lever på.

my box