Solen – og råd ved soling

Sol er sundt og vi skal nyte solen. Det er likevel viktig at vi har et bevisst forhold til hvordan vi omgås solen. Det viktigste er å unngå å bli solbrent.

Av Dr. Helge Bengtsson

Solen har opp gjennom tidene blitt knyttet til positive ting. Vi har tilbedt solguder for å oppnå goder. Solen er grunnlaget for alt liv på jorden. Vi blir i godt humør når våren kommer og solen begynner å varme igjen. Vi forbinder en solbrun kropp med sunnhet. Mange hudsykdommer blir også bedre i solen. Når man advarer mot for mye soling er det i hovedsak på grunn av den økte faren for hudkreft. Det er som regel føflekkskreft (malignt melanom) man tenker på når man snakker om hudkreft. En av hovedårsakene til føflekkskreft er solforbrenninger i barne- og ungdomsårene. Det absolutt viktigste når man er i solen er derfor å unngå at man blir solbrent. I tillegg er man bekymret over den totale mengden sollys man absorberer i løpet av livet. Det finnes også en del hudsykdommer som blir verre i solen.

UVA og UVB stråler
Ultraviolette A- og B stråler påvirker huden forskjellig. UVA-strålene gir liten grad av forbrenning. Bruningen kommer fort og forsvinner fort. Det er UVA-strålene som gjør huden rynkete. UVB-strålene er de som gir forbrenninger, men det er samtidig de som betyr mest for bruningen. I naturlig sollys finnes det både UVA og UVB stråler.

Det man normalt tenker på når det gjelder soling og solbrenthet er hvor lenge man har oppholdt seg i solen. Jo lenger tid i solen desto større sannsynlighet for å bli solbrent. Det er imidlertid en rekke andre faktorer som også spiller inn.

Hvem er i solen
Noen blir lett solbrente, mens andre kan være lenge i solen uten å bli solbrent. Hvilken hudtype man er født med vil avgjøre hvor mye sollys man tåler. En lys keltisk hudtype vil alltid bli rød og aldri brun. En mørkere hudtype vil lett blir brun og sjelden eller aldri rød.

Hvordan er vi i solen
Vi kan beskytte oss mot solen på forskjellige måter. Enten med klær eller med forskjellige typer solfiltre. Det finnes både fysiske og kjemiske solfaktorkremer. Man må bruke en solfaktor som er såpass høy at man unngår å bli brent. Ofte begynner man med en faktor på 20 – 25 og går ned til en lavere faktor etter hvert som man blir brunere. Det er viktig at man velger en solfaktorkrem som inneholder filter mot både UVA og UVB-stråler. Tallet på kremen angir beskyttelsesfaktoren mot UVB-strålene.

Når er vi i solen
Solen er sterkest midt på dagen. Mellom klokken 11.00 og klokken 14.00 bør man være forsiktig med å sole seg. Vi vil også kunne bli solbrent selv om det er overskyet. De første gangene vi er i solen tidlig på sesongen vil vi også lettere bli solbrent fordi pigmenteringen (fargingen) av huden ikke har kommet i gang og beskytter oss.

Hvor er vi i solen
Hvis vi er på fjellet om vinteren vil solstrålene reflekteres i snøen og øke effekten. I høyden på fjellet hvor luften er tynnere er også solstrålene sterkere. På stranden vil strålene reflekteres i sanden og vannet. På grunn av refleksjonen av solstrålene vil vi derfor kunne bli solbrent i skyggen. Solen vil også være sterkere på sydlige breddegrader enn i Norge.

Solarium
Solarium skal i følge loven i hovedsak inneholde UVA-stråler. Hvis man tar solarium 5 – 10 ganger i løpet av en lang vinter er det ikke skadelig. Det man bør unngå er overdreven bruk av solarium. Vi kjenner ikke alle konsekvenser av å bruke solarium 2 – 3 ganger i uken over lang tid, men man frykter at det kan gi øket risiko for hudkreft. Det som er helt sikkert er at huden vil bli rynkete og lite elastisk. Solarium er altså ikke farlig så lenge det ikke brukes overdrevent.

my box