Hudlegekontorets mål

Denne artikkelen er basert på et innlegg av Dr. Helge Bengtsson på internkurs om Hudlegekontorets mål, 21. - 22. august 1989.

Pasientene
Til Hudlegekontoret kommer ca. 3.000 nye pasienter hvert år, som søker hjelp pga. sine hudlidelser. Pasientene kommer fra et område med ca. 100.000 mennesker. De søker oss etter henvisning fra annen lege, og det pasientene ønsker er kunnskap om hudsykdommer: Vi blir bedt om å diagnostisere og behandle hudsykdommer best mulig på linje med hudleger i andre deler av Norge, og med samme internasjonale kvalitet som ellers i Norge.

Jeg føler det er et hovedmål at vi lever opp til dette. Vårt mål må være at vi gjennom lesing av internasjonale tidsskrifter, ved kurser og ved egenutvikling av rutiner for diagnostikk og behandling, holder oss ved fronten av utviklingen.

For meg er det av stor betydning at vi har et åpent og godt hudlegemiljø i Norge med stor kommunikasjon av nye ideer om diagnostikk og behandling. Det er Rikshospitalet som historisk har skapt dette gode miljøet - nå supplert av øvrige hudavdelinger på universitetssentrene og private hudlegekontor.

Hvis vi vender oss til vår egen hverdag på Hudlegekontoret må vi her forsøke å omsette teoretisk kunnskap til praktisk nytte for pasientene. Rutinene ved innkalling, og informasjonen til pasientene er viktig. Moderne apparatur er betydningsfullt. Det er også viktig at alle pasienter med alvorlige hudlidelser i vårt distrikt vet at vi finnes. Det siste minnes vi til stadighet på når det kommer pasienter som har hatt alvorlige hudsykdommer i lang tid uten å vite om behandlingsmulighetene.

Hvis vi ser på de hudlidelser som behandles hos oss er de største sykdomsgrupper: Hudkreft, leggsår, allergier, kjønnsykdommer, psoriasis, eksemer, hudinfeksjoner.

Et av målene i de kommende år er å hjelpe alle pasienter som har alvorlige eller smittsomme hudsykdommer/kjønnsykdommer i vårt distrikt. Det er ikke et mål for oss å behandle pasienter med lettere hudlidelser som kan få hjelp av andre i helsetjenesten.

Skillelinjen mellom lettere og alvorligere sykdommer er skjønnsmessig og vi har overlatt dette skjønn til pasienten selv og allmennlegen ved å kreve henvisning.

Vi blir daglig konfrontert med at graden mellom lettere og alvorlige hudlidelser også er en subjektiv opplevelse hos pasienten og ikke alene en objektiv beskrivelse.

Det er viktig at vi behandler sykdommer med objektive naturvitenskapelige midler. Dette er en god og lang tradisjon i det medisinske arbeide, og er i overensstemmelse med samfunnets og pasientenes forventning.

Opplevelsen av lidelse ved sykdom fjernes/minskes ved naturvitenskapelig behandling.

Lidelse ved sykdom kan også sees på en annen måte - i et humanistisk perspektiv.

Lidelsen, smerten og "den negative reaksjon" på sykdom som fjerner oss fra livet, vil på en måte være et speilbilde av gleden ved å være frisk. På samme måte som dødsangsten er et speil av livsgleden. Vi titter helst ikke frivillig i dette speil av smerte, men nøden tvinger oss før eller siden på livets korsveier. Dramatisk ved sykdom, oppløsning av personlige bånd og død, eller mer stille ved kjedsommelighet, tomhet og forvirring. I den prosess er vi alle som mennesker (pasienter) alene, men vi kan ta hjelp av venner, ektefeller, og ved sykdom av ( legen, som kanskje med sin livsvisdom kan stille seg til rådighet.

Jeg tror ikke at vi kan gi konkrete råd til pasienten om livet, men vi kan romme pasientens lidelse hvis vi selv har følt den. Derfor formidler vi indirekte til pasienten de visdomsregler som er feIles for oss alle. Dette er ikke noe vi kan bestemme oss for å gjøre, men er prosesser som skjer mer eller mindre i alle menneskemøter.

Kort sagt: Vårt mål er å dyktiggjøre oss naturvitenskapelig i hudsykdomsbehandling, og være oppmerksom på menneskemøtet.

Omverden
Mennesker med alvorlige hudsykdommer kommer i behandling hos oss på Hudlegekontoret. Det er viktig at vi ikke ser vår behandlingsvirksomhet isolert som om at denne behandling kun skjer på Hudlegekontoret.

Den informasjonen som pasientene får i pasientforeningene er viktig. Et av våre mål er derfor fortsatt å støtte pasientforeningenes møtevirksomhet m.m. Det er også viktig å spre kunnskap om hudsykdommer til den øvrige helsetjeneste (allmennleger, hjemmesykepleien, helsestasjonenes personale osv.) Vi har alle de samme mål, nemlig å hjelpe pasientene med kunnskap.

Vi har i år vært på fjorten av distriktets skoler og fortalt sjetteklassinger om det å ha/få en kronisk hudsykdom. Dette arbeidet med å nedbryte fordommer om mennesker med kroniske sykdommer bør vi fortsette å utbygge.
Vi har også hatt lokale politikere, folk fra trygdekontorene og forskjellige grupper i helsetjenesten på besøk for å utveksle tanker og opplevelser på områder av felles interesse. Også dette arbeidet må vi fortsette med.

En gang i mellom har vi stilt oss selv det "fornuftige" spørsmål: "Hvorfor konsentrerer vi oss ikke om å behandle hudsykdommer her på kontoret og overlater den helsepolitiske kommunikasjon til andre? - Hvorfor bry seg?" Det er et godt spørsmål, og det kan ikke gis noe enkelt svar.

Et svar kan være: Vi lever ikke i et tomrom. Det arbeidet vi gjør er en del av en felles forståelse vi i Norge har av helseproblematikken. Vårt arbeide er avhengig av denne felles konsensus. Den felles forståelsesutvikling er også avhengig av at vi som en del av helsetjenesten bidrar med tanker og opplevelser. Det er en stadig prosess å utvikle helsekulturer, og helsekulturen henger organisk sammen med den øvrige kultureIle og politiske utvikling.

Vi er en del av, og avhengig av, det samfunnet som omgir oss. Med samfunn mener jeg det virkelige fellesskapet renset for de bilder som ofte dominerer vår politiske bevissthet. Eksempel på slike , bilder er "den gode stat", "den onde stat", "de gode enkeltmennesker", "de egoistiske enkeltindivider", "den gode fortid og den onde fremtid" osv. Forestillinger av denne type kan ligge som en tåke rundt oss og forhindre et nyttigere syn på samfunnet, og minske fellesskapsfølelsen.

Kort sagt: Ett av våre mål er å bidra i vårt distrikt til "den felles helsekultur".

Oss selv
Hvorfor er vi her på Hudlegekontoret? Hvis vi spurte oss selv og ikke fikk reflekterte svar, ville noen ha svart: "For å ha en jobb rett og slett". Noen ville kanskje si: "Jeg vil gjøre noe for pasientene". Noen vil arbeide bare for å tjene penger. Andre vil glede seg over å kunne utvikle seg faglig. Noen er her for å gjøre en samfunnsinnsats. Andre er her for å kunne utvikle seg menneskelig.
Jeg tror at vi alle sammen har de grunner jeg her har nevnt i oss mer eller mindre.

Vårt svar avspeiler også de mange måter som vi i vårt samfunn ser på arbeidet: "Arbeidet er et gode". "Arbeidet er en slitsom nødvendighet". "Arbeidet gir verdighet". "Arbeidet er en utnyttelse og en krenkelse". "Arbeidet er selvrealisering". "Arbeidet er fellesskap". Svarene belyser også noen av de konflikter og prosesser som hele tiden må prege et hvert arbeidsfellesskap. Vi brynes, utvikles og såres av prosessene oss i mellom.

Spørsmålet er: Finnes det en feIlesnevner, når den ene vil kose seg, den andre vil arbeide effektivt, når en vil ha mer i lønn, og en annen vil ha nye behandlingsapparater, når en hurtig vil sette i gang nye rutiner, og en annen blir stresset av å ikke lære tingene i sitt tempo.

Jeg tror at det handler om å oppleve at arbeidet ikke er noe utenfor en selv, men at det er en del av en selv. Hvis vårt arbeid blir handlinger og tanker uten relasjon til oss selv, kan det bli en byrde og arbeidsgleden dør.
Hvis arbeidet er uten relasjon til pasienten som menneske, blir det mindre meningsfylt - og hvis arbeidet ikke sees i lys av samfunnsfellesskapet, blir perspektivet forsnevret.

Det er for meg noe med å oppleve samfunnet, pasienter, Hudlegekontoret og oss selv - ikke som motsetninger, men som en helhet,

Mange ord kan føre oss nærmere oppIeveIsen av arbeidet: Som noe personlig - et kall - et forvalteransvar - et kreativt arbeide. Jeg tror at det arbeidet som bærer hver enkelts fingeravtrykk og ånd, gjør det lettere for oss å realisere Hudlegekontorets mål: "Utvikle og samle kunnskap i å ta ansvar for mennesker med hudlidelser".

my box